Partner
  • VW-Coaching GmbH
  • Pfleiderer-Institut für
    Strömungsmaschinen
    der TU-Braunschweig
  • Harzwasserwerke GmbH
05/2004
design by l-tobe-l
animation by smund

Tidevannskraft som Grunnlag for Energiforsyning

Den globale energiforsyningen baserer seg fortsatt nesten utelukkende på fossile energikilder og atomkraft. Mens fossile energikilder slipper opp i framtida og er problematisk med hensyn til miljø (stikkord: drivhuseffekt), har atomenergien betraktelige problemer som angår dens kontroll og fjerningen av radioaktivt avfall.

En varig energiforsyning som er utslippsfri og står ubegrenset til rådighet, kan bare bygges opp på grunnlag av de såkalte fornybare energikildene sol, vind og vann.

Som teknologien står nå, kan solenergien i tempererte klimasoner imidlertid bare utnyttes støttet av betraktelige subsidier. Utbygging av vindkraft, som har blitt forsert i de siste årene, er forbundet med omstridte inngrep i landskapet. Utnyttelsen av vindkraft er også prisgitt effektive subsidier.

Begge energikilder lider av den graverende ulempen at de av naturlige årsaker kan være vanskelig å forutsi. De produserer ingen eller nesten ingen energi når det er skydekke, natt (solenergi), vindstille eller storm (vindkraft). I den forbindelse må energiøkonomien stadig holde reservekraft parat på grunnlag av konvensjonelle energikilder. Som utviklingen står nå, kan sol og vind bare brukes på en meningsfylt måte som supplement til konvensjonelle energikilder.

Vannkraft kan utnyttes som energikilde i elver eller havstrømninger; ved det sistnevnte er det særlig tidevann som blir utnyttet.

Vannkraften utnyttes til energiutvinning i dag praktisk talt bare i elver. Men utnyttelsen av denne energikilden har vært tilbakegående med hensyn til antall anlegg og produksjon av kilowattimer i flere tiår.

I forhold til elver, har vannkraft bundet til havstrømninger eller tidevann et mangedobbelt energipotensial. Beregninger viser at havstrømmer teoretisk kunne dekke hele verdens energibehov. Likevel blir dette potensialet ennå ikke tatt ut i særlig grad. En allsidig utnyttelse av denne energikilden åpner et voksende marked av store dimensjoner.

Til forskjell fra de allerede nevnte fornybare energikilder, kan tidevannsstrømninger forutsies

fullstendig problemfritt fordi de praktisk talt bare er avhengige av månens omløpsbane. Reservekilder er ikke påkrevd; tidevannskraften kan være en selvstendig søyle av energiforsyningen.


Tidlige Forsøk på Utnyttelse av Tidevannskraft

I området av tidevannsutnyttelse fins det hittil bare enkle anlegg som ligner 240 megawatt-tidevannskraftverket i St. Malo/ Bretagne, Frankrike (byggeår 1967) eller det kanadiske prosjektet Annapolis Royal som ble opprettet i 1984. Likevel har begge to den miljøpolitiske pletten at de ødelegger havbukten med bygging.

Tidal power plant St. Malo/Bretagne

I det siste har forsøksanlegg av kraftverk under vann blitt tatt i bruk for å utnytte tidevann. Deres funksjonsprinsipp baserer seg delvis på en adapsjon av vindkraftanlegg for å virke under vann. Disse anleggene har den fordelen at de trenger betydelig mindre plass i landskapet, siden bare et vedlikeholdstårn stikker over havoverflaten. På den annen side kan anleggene hittil bare utnytte en retning av tidevannsstrømmen og krever en stor grad av vedlikehold på grunn av den teknisk kompliserte propellkonstruksjonen. Det at et anlegg med produksjon av 300 kilowattimer dessuten krever et investeringsbeløp i millionklassen, fører til at sjenerøse subsidier er nødvendig for at kraftverket skal bli konkurransedyktig.